Vi kan ikke løse strømkrisa med å ødelegge natur, som til og med er vernet.
2. februar 2022
“Det vil være naturlig å diskutere hvordan vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, men også se om det er mulig å bygge ut mer av det som har vært vernet”, sa Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann, Terje Aasland, til media i romjulen. Tidlig i januar fremmet Frp forslag i Stortinget om å bygge ut vannkraft i vernede vassdrag, og Statsminister Støre utelukker heller ikke utbygging av vernede vassdrag.
I dag er allerede to tredeler av norsk vassdragsnatur regulert til kraftformål. Sju av våre ti høyeste fosser er allerede bygd ut. Det er nå bare 10 prosent igjen av norsk uberørt natur, og hvert år blir det litt mindre på grunn av tusenvis av store og små beslutninger om å bygge ut en bekk, et jorde eller litt skog. Det spiser hele tiden enda mer natur.
Sysenvatnet ble demmet opp i 1979. (Fotocredit: Gunnstein Lye, CC BY-NC-SA 2.0)
Det vi har igjen er desto mer verdifullt.
Har vi ikke blitt enige om at kampen om vassdragene er over? I 1981 ville regjeringen bygge ut vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Aksjonistene tapte kampen for Altaelva, men Stortinget forsto at folk ville verne de siste elvene og fossene. Etter dette ble ytterligere 158 vassdrag vernet og i dag er til sammen 389 vassdrag helt eller delvis vernet.
I Vestfold og Telemark er det 23 vernede vassdrag. Et av disse er Herreelva, med sitt utløp i Frierfjorden. Med sin nærhet til større byer og tettsteder er det et viktig rekreasjonsområde. De mange innsjøene med smale sund, små øyer og kort bæreavstand imellom gjør området svært godt egnet for kanopadling. Et stort naturmangfold er knyttet opp mot vassdraget, enten det er liv i vannet, oppå eller nært ved. Det er flere kulturminner som vitner om tidligere tiders industri. I elva nedenfor Kongens dam er det blant annet rødlistede arter som vil miste sitt livsgrunnlag ved en utbygging. Laks er den mest åpenbare og synlige, men den mer mystiske havniøyen trives også her. Ålen vandrer helt fra Sargassohavet for å tilbringe opp mot 20 år i vassdraget. Og det er elvemusling i elva. Vi vet ikke om akkurat Herreelva står i fare for utbygging, men det er et eksempel på hvorfor vi verner vassdrag.
Elvemusling (Fotocredit: Per Øyvind Gustavsen)
Vi mennesker er avhengige av naturen rundt oss for å overleve selv. Derfor må vi la noe være helt i fred. Det vanlige er at vi hele tiden påvirker litt mer her og der. Summen av alle disse inngrepene er naturkrisa vi nå står i. Skal vern bety noe som helst, så må det være varig.
Vi i MDG foreslår derfor på Stortinget at vernede vassdrag skal holdes utenfor mandatet til regjeringens nye energikommisjon. La oss plukke de laveste fruktene først, for eksempel å effektivisere eksisterende vannkraft og ikke minst sløse mindre med kraften vi allerede har.
Per Øyvind Gustavsen, Naturforvalter og styremedlem i Skien MDG
