Test: Farte bysykkel
Farte buss har satt ut de nye elektriske bysyklene i Skien og Porsgrunn, og vi har testet dem. Er gult kult? Les og se!
Farte buss har satt ut de nye elektriske bysyklene i Skien og Porsgrunn, og vi har testet dem. Er gult kult? Les og se!
Syklene er plassert på ca. 20 forskjellige steder i Skien og Porsgrunn. På Farte sin egen side finner du appen du trenger for å leie sykkel, kart over parkeringsplassene, utleievilkår, og spørsmål og svar: https://www.farte.no/bysykkel/ Det er best å installere appen hjemme i ro og mak først, og legge inn kredittkortinformasjon. Når du har gjort det viser appen veien til plassene syklene står, hvor mange sykler som står hvert sted, og hvor mye de har igjen på batteriet. Du kan starte leien ved å velge en sykkel i appen, men det enkleste er å scanne QR-koden på en av syklene, så slipper du å lete etter den av dem som er «din».
Sykkelen er lett å kjenne igjen som bysykkel, og med den bussgule fargen er den godt synlig i trafikken. Førsteinntrykket er en praktisk orientert sykkel med ganske stor, solid kurv foran (maks 5 kg last). Ramma har lavt innsteg, som gjør den lett å bruke for de fleste. Noe bagasjebrett bak er det ikke, dermed fristes ingen til å sykle med (ulovlig) passasjer bakpå. Heldekkende bakskjerm beskytter lange skjørt mot eikene og hjelper til å holde ting rent. Kjedekassa dekker bare den øvre halvparten av kjedet, så lange løse buksebein må du beskytte med en bukseklemme, eller stapp dem oppi sokken som vi rutinerte nerder gjør. Cycle Chic!
Når jeg aktiverer sykkelen kommer lys på foran og bak. Cockpiten har en mobilholder til venstre, den har jeg ikke testet. Vrihåndtaket til høyre ser ut som en girskifter, men er faktisk en bjelle. Den har det med å ringe i tide og utide når man har har hånda på den, som er vanskelig å unngå, men den er i hvert fall lett tilgjengelig når man trenger den. Begge bremsene er håndbremser, det er ikke pedalbrems. Det er en hurtigkobling for justering av sadelhøyden. Sadelstolpen er utstyrt med et spor som gjør at den ikke kan vri seg og alltid står rett – praktisk! Den er bare såvidt lang nok for meg og mitt 183 cm lange legeme – er du mer langbeint enn det, kan det bli ubehagelig i lengden. Styret er ikke justerbart, og ganske høyt. Selv jeg som har sadelen så høyt som den går, sitter helt oppreist. De som bruker lavere sadelhøyde får nok hendene ganske så høyt i sky. Den er ikke for barn, det er 16 års aldersgrense for å leie. Manøvrerbarheten og følelsen i høy og lav fart virker bra.
En girskifter leiter jeg forgjeves etter. Sykkelen har bare ett gir! Det gjør jo innkjøp og vedlikehold billig, og har ingen læringskurve for brukerne. Men selv for en elsykkel begrenser det litt hva man kan bruke den til. Det går helt fint på flata og i slake bakker som fra Bakken og opp Lundedalen. Men jeg prøvde også noen av de bratteste sideveiene i Lundedalen, og da sliter den. Jeg trengte ikke gå, men det var tett på, og jeg har god balanse. Det er en knedödare, og mange av brukerne må nok gå i sånne bakker. Det er heller ikke så lett, bokstavelig talt. En elektrisk bysykkel er naturlig nok ganske tung å skyve på, og denne har ingen «gåhjelp», som de fleste elsykler har. Her bør man rett og slett planlegge turen slik at man unngår de bratteste bakkene, og det sier da også Farte selv. Gjør du det går det greit uten gir. Naturlig nok blir det også tregt å starte fra stillestående, men det venner jeg meg til.
Motoren virker ellers sterk nok, den. Den heter «TruckRun», et kinesisk merke jeg aldri har hørt om før. Den går relativt lenge etter at jeg slutter å tråkke. Altså, vi snakker nok mindre enn 2 sekunder, men det kan være lenge hvis man prøver å stoppe. Bremsehåndtakene har ikke elektrisk sensor, så motoren vet ikke når man bremser. Det er litt rart i starten, men også noe man venner seg til.
Dekkene er vanlige luftdekk, ikke noe merke jeg kan se, og har 40-559 dimensjon. Det er 26 tommer i middelaldermål, ganske små for en bysykkel. 40 mm bredde er relativt smalt til å være såpass knastete som de er. Det høye mønsteret gir nok ekstra punkteringsbeskyttelse. Men dette er ikke en veldig komfortabel sykkel når det humper. Det er ingen støtdemping, så dekkene kunne godt hatt skikkelig terrengdimensjon på 55-60 mm for å gi litt luftdemping, og litt mer trygghet når det er sprekker og hull i veien. Apropos komfort, sadelen er noe hard for denne typen sykkel. Steinkantene som Vei(u)vesenet liker å bruke i overgangen mellom vei og sykkelvei i kryss blir for harde for min smak. Men på god asfalt er komforten absolutt god nok.
Frambremsen later til å være en variant av trommelbrems. Den er et kapittel for seg. Den er svak, for svak, etter min mening. I en bratt bakke er den alene ikke i stand til å stoppe sykkelen. Hvis bakbremsen skulle svikte, så fortsetter du til bunnen av bakken, eller til du møter en hindring. Men likevel, jeg mistenker at det er med vilje. Jeg har prøvd 4 av Farte-syklene, med samme resultat. Og det er ikke slik at trommelbremser må være svake, noen er plenty gode nok.
Nei, jeg mistenker at denne frambremsen er svak av «sikkerhetshensyn», om enn noe misforstått. Noen syklister tror frambremsen er farlig, og unngår å bruke dem. Og ja, det hender at folk flyr over styret når de bremser i panikk, men: Det mener jeg er nettopp fordi de er redd for bremsen og ikke lærer seg å bruke den. Hvis man bruker frambremsen hver dag lærer man seg instinktivt hvor mye man kan bremse før det går galt, og dermed unngår man overbremsing selv i panikksituasjoner. Men når man leier ut bysykler til folk av alle slag, så er man nok redd for å sette på skikkelig frambrems, dessverre. Jeg mener, jeg prøvde å bremse hardt der det lå et tynt gruslag på asfalten, og jeg klarte ikke å få framhjulet til å skrense. Det er jo positivt, på en måte. Men også litt skremmende, når man virkelig trenger å stoppe fort.
Bakbremsen ser ut som en variant av rullebremse a la Shimano sitt system. Den er heldigvis sterk nok, nesten overraskende sterk, sammenligna med frambremsen. Hadde den vært like dårlig som frambremsen så hadde jeg ikke turt å bruke sykkelen. Slik den er, er sykkelen brukbar, men man må absolutt være klar over hvordan bremsingen arter seg, og øve på bremsing, så man er forberedt. Det er ganske lett å få skrens på bakhjulet, men den hogger ikke, så det er helt greit.
Den første test-turen min kosta 46 kr. Det føltes litt dyrt for bare 7 km, men da brukte jeg masse tid på å studere, teste og ta bilder. Taksameteret løper per minutt fram til man avslutter leia ved å parkere på en godkjent parkeringsplass. Men på tre raske turer mellom Skien og Porsgrunn har jeg betalt så lite som 22 og 24 kr. Billigere enn ståmopeder (elsparkesykler) pleier å være, og det samme som bussen, omtrent. På kortere distanser blir den billigere enn bussen. Og bussen er billig i Grenland!
Framnavet inneholder en låsemekanisme. Når du parkerer sykkelen kan du aktivere låsen via appen, og det skjer automatisk når du avslutter leia. Da kan ikke framhjulet rotere. Jeg håper denne mekanismen er godt sikra mot å aktiveres i fart! Husk at taksameteret fortsetter å gå selv om du låser, du må avslutte leia for å stoppe det. Det er fornuftig. Hvis folk kunne parkere i timesvis uten å betale for det ville mange av syklene være opptatt til ingen nytte. Taksameteret sikrer at syklene er så tilgjengelige som mulig. Hvis du f.eks. må innom en butikk underveis, avslutter leia, og noen andre har leid sykkelen når du kommer ut igjen, vel, da går det alltids en buss.
Hvis du bor langt fra nærmeste godkjente parkeringsplasser så er ikke disse syklene så praktiske for deg. Men ordningen med et begrensa antall godkjente parkeringsplasser har den fordelen at syklene ikke ender opp med å stå i veien for folk, som elsparkesyklene så ofte gjør. Det burde vært stilt et tilsvarende krav til selskapene som leier ut elsparkesykler!
Oppdatering: Farte-syklene har nå fått vinterdekk med pigger! Man investerer altså i vinterdrift av bysyklene. Vi må regne med at antallet brukere går kraftig ned om vinteren, og det vil kanskje ikke lønne seg. Men det er flott at de er villige til å satse, og forhåpentlig vil flere få øynene opp for at vintersykling ikke bare er mulig for vanlige dødelige, det kan til og med være både praktisk og trivelig!
En fellesnevner for sykkelen er at ting er gjort enkelt og billig. Det er ikke negativt! Enkelt betyr lett læringskurve, ingen distraksjoner, og få ting som kan gå i stykker. F.eks. er det ikke noen skjerm her, og ingen knapper. Alt styres via appen, som er helt grei. Det at sykkelen er billig i innkjøp og vedlikehold gjør også leien billig, og gjør det lettere for Farte å tilby et stort antall sykler. Mangelen på gir setter grenser for de som vil ferdes i de mer kuperte områdene her i fjorden, men på flata går det fint. Bremsene krever tilvenning og forsiktighet. Alt i alt er dette en kapabel sykkel for formålet: Praktisk elektrisk transportsykling mellom Skien og Porsgrunn, uten å måtte bekymre seg for tyveri!
Positivt:
Negativt:
Det er spesialmuttere på begge akslingene som beskytter mot tyveri og sabotasje. Ingen hurtigkobling der. Ellers er det mange torx-med-pin sikkerhetsbolter.
Gaffelen har en styrestopper som fysisk begrenser sving til mindre en 90 grader til hver side. Det kan ikke skade, men har ingen særlig positiv effekt heller.
Batteriet har formodentlig en form for elektronisk lås. Det er ingen knapp eller hendel for å ta det av. Det passer neppe til andre sykler uansett, så det blir nok ikke stjålet.
En gjennomtenkt detalj: Støtta er plassert så langt bak at pedalene går klar, det gir mindre knot ved parkeringsmanøvre.
Det er også bra at kurven er festet i ramma og ikke svinger med styret, som betyr at bagasjevekten ikke påvirker styringen.
hilsen Gunnstein Lye,
ihuga sykkelnerd og MDGer